Driften av sagbrukene var basert på vannkraft, og i områdene Gaupesteinmarka og i vassdragene rundt Langen kan man flere steder se rester etter sager.
I 1655 skal det ha vært 12 sager i kommunen. Etter innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 var det 6 sager tilbake: Fjell, Krokhol, Siggerud, Boger, Vevelstad og Haugsbro. Dette var såkalte kvantumsager for det meste eid av byborgere. Vannsagene til Siggerud og Krokhol var i bruk til 1920-årene. Deretter kom lokomobilen, oljemotor og elektrisk motor i bruk.
Etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1854, dukket det opp flere sirkelsager drevet med dampkraft (Skjeggstad, Retvedt, Kråkstad osv). I senere år kom det opp mange gårdssager drevet med forbrennings- eller elektromotor.
Da jernbanen kom til distriktet ble avsetningsvilkåra gode, og det ble bygget sag både ved Ski, Kråkstad og Skotbu stasjon.
Det var gjerne to store sirkelsagblad. Ved det første (kantsaga) vurderte sagmesteren hvordan få maksimalt ut av stokken. Bakgutten fulgte mesterens anvisninger. Stokken ble renskåret på to sider før den gikk til kløyvesaga. Sagmesteren her måtte følge opp kantmesterens vurderinger.
Bakhunen ble kappet på eget sagblad til ved eller brensel for dampkjelen.
Noen sager i Ski:
Det er i alt identifisert 12 sager i kommunen hvorav 8 er i ruiner.
Rester etter sag nederst i Tussebekken V for Haugbro nedre. Kan dateres fra ca 1500.
Rester ved Tussebekken mellom jernbanen og E6.
Rester ved Kråkstadelva 400 m NV for Grønstvedt. Se mer: Follominne 1954-59 s9-13 Litt om sagbrukene i Follo i eldre tid Av Hans Krag
Sag og sagdam ved Jørgenrud Søndre.
Vanndrevet sag. I dag bare rester i Ålielva 120 m NØ for Brusaga sentrum. Kan dateres fra 1608. Brusaga er med i fortegnelsen over sager som fantes i 1655. Nedre Bru sag ble drevet av osloborger Christen Eskildsen. Øvre Bru sag ble drevet av osloborger Morten Jensen. I 1688 ble sagbruksprivilegiene innført, og Brusaga fikk skjære 2400 bord. Se mer: Kalender 1986 mars.
Skotbu sag = Mørksaga, Lynnesaga eller Rustadsaga N for jernbanen ved villa Evang ble anlagt av Julius Baltzersen (fra gården Mørk vestre) i 1918. Etter noen års drift ble bruket solgt til August Kjepperud fra Enebakk. I 1931 overtok Erling Nøkleby virksomheten. Gårdbrukerne Lars Rustad og TH. Lynne overtok sagbruket fra 1940. Bruket ble da vesentlig brukt til foredling av eget tømmer.
Sletten sag Syd for jernbanen ved Skotbu ble etablert i 1925. Saga ble drevet av familien Baltzersen fram til 1968.
Tufter etter Fjellsaga 100 m NØ for veidele Bindingveien / Bru-Fjellveien, vanndrevet. I 1688 ble sagbruksprivilegiene innført, og Fjell sag fikk skjære 2700 bord. Jørgen Fjeld, født i 1882, har fortalt at han begynte å arbeide på Fjellsaga da han var ti år gammel. Han tjente 68 øre dagen (1892).
Se mer: Follominne 1954-59 s9-13 Litt om sagbrukene i Follo i eldre tid av Hans Krag,
Follominne 1975 s59-73 Sagbruksprivilegiene av 1688 i Follo fogderi av Finn-Einar Eliassen,
Glimt fra bygdemiljøet s219-220 Skogbruksvirksomheten ved Skotbu 1918 - 1968 av Arne Strøm,
Follominne 1996 s66-75 Skogbruk, fløting og industri i nordre Ski av Reidar Haugen,
Kalender 1996 omslaget,
ØB 07.02.2001 (gamle minner Mørksaga 1922).